Her er vi igjen!

Hei alle sammen som har savna oss fordi de ikke har sett oss på lenge. Vi er i kjønneste levende livet selv om det er lenge siden dere har hørt noen nyheter fra oss to. Som dere vet har vi hatt trøbbel i paradiset våres, samt at vi ikke har hatt det så greit. Vi hadde noen ikke så greie opplevelser på Gran Kanaria turen våres, det ble noe festing og tull og moro, men også noe som ikke ble like gøy. Kent fant en litt for koslig tone med vår eks veninne Kitty, og vi slo opp og gjorde det slutt. Tida gikk, og vi savnet hverandre fryktelig grusomt. Sånn er det med gammel kjærlighet, den blir ikke rusten selv om den ikke blir smurt! Vi kan takke våre nye beste venner som vi er skikkelig gode venner med for det. De heter Lill Merethe og Svenn Einar, og er våre nye naboer som har flytt inn ved siden av. Her er de:

Lill Merethe er vaske kordinator på Mosseporten mens Svenn Einar er desverre ufør etter mange tungetak på lageret. Etter den uheldige men fine Gran Kanaria turen, ble forholdet til Kitty tungt å bære med seg og ikke så lett. Liz Marit klarte liksom aldri helt å stole på henne igjen. Etter noen slemme ord og krangler over gjæret, valgte Kitty å ta med seg kattene og flytte til Spydeberg eller Hobbøl. Der omkring. Siden har vi ikke hørt noe mer og hun har ikke gitt lyd fra seg eller kattene etter det. Hun var jo en god veninne en gang, men når ting ble som de ble, ble det som det ble. Selv om Kent stadig vekk er innom Spydeberg i jobben, har han ikke sett noe til henne. Det er rart, men kanskje det beste for oss sånn vi har det nå etter den vanskelige tiden. Men hu skal vite at vi kanskje kan komme til å tilgi henne nesten helt sikkert en gang :) Men tilbake til våre nye naboer som vi vil snakke om i stedet: med de i nabo huset har livet fått ny giv! Det er nesten så vi ikke tenker så mye på Kitty mer! Lill Merethe har gitt oss en ny fyrste kake oppskrift som er nesten like god som det Kitty baker. Den har ikke så mye mandler og meierismør, men desto mer Vita hjertego. Nam! I tillegg har Svenn Einar ordna slik at vi får gratis camping plass på Larkollen camping til sommeren som kommer. Hurra! Det skulle Kitty ha visst, der skulle hu ha likt seg godt! De har jo til og med vaffelbod :)

Nå venter Ol-kveld og taco vaffler i heimen. Vi håper alle der ute har det like fint som oss!  Lill Merethe og Svenn Einar er på vei, så nå rekker vi å ikke skrive flere ord til dere kjære venner. Ha en koz kveld og Ol- helg!

Klem fra oss to!!!!!!!!

  

Unnskyll!

Hei alle venner!

Kenta her. :) Kanskje syns dere alle at det er litt rart at det er bare jeg som skriver i dag, og atte det er så lennge siden sist vi blogga en blogg. Uff, ja, jeg må vel ta en forklaring for dere. Som dere alle veit skulle Liz-Marit og jeg reise til Syden i vinters. Fikk et skikkelig knall tilbud som vi fleska til på, reise og hottell til Furteventura for bare 5900 kr! Hottellet var uspesifisert, men  det bryr ikke vi oss om. Når det var så billig, slengte vår gode blogg-venn Kitty også seg med. Hu ville jo vise fram den nye bikini kroppen sin til strand løvene :) Å til den prisen strakte også trygda til Kitty til. Så vi pakka snipp kofferten og dro. Som venta fikk vi det kjempe bra! Hottellet var litt slitt, men vi fikk et helt bra rom. Måtte dele alle tre sammens, men vi er så gode venner så. I allefall var vi det. For etter noen dager skjedde det som skulle ødelegge alt. Vi var ute på en kjempe kul bar som heter Scotsman eller noe sånt, å vi kosa oss med parraply drinker i sammens. Men plutselig måtte Liz-Marit forte seg hjem, hu ble dårlig i magen av noe sjø mat greier vi hadde spist tidligere på dagen. Så da ble jeg og Kitty tilbake. Som alle dere venner veit har Kitty hvert litt intens den siste tida etter atte hu blei alene, litt sånn mannfolk gal. Hu fikk dårlig med napp hos strand løvene, så da retta hu øya mot meg i stedet. Med litt for mange parraply drinker innabords forsvant vettet og jeg huska ingenting dagen etter. Kjente bare at jeg var stiv og støl overalt. Kitty huska heller ingenting. Men da Liz-Marit skjekka kameraet vårt fikk hu seg ei overaskelse. Der lå alt dokkumentert. Du kan tru det blei måne lyst! Det gikk i slag i slag helt til vi kom hjem. Å da var det bare for meg å flytte ut fra det korslige hjemmet våres. Heldigvis hadde Kitty et rom ledig, så nå bor jeg der. Men blir ikke samme da! Selv om jeg får kake hver dag savner jeg Liz-Marit så inn mari. Hu er jo liksom drømme dama. derfor håper jeg at du Liz-Marit leser dette! Unnskyll!!! Jeg lover å gjøre det godt igjen! Håper du ikke er furte guri lenger og tar meg tilbake. Det er alt jeg vil. Super glad i deg! Da kan vi fortsette å blogge i sammens også.

Stor Klemz fra Kenta! ( som savner deg mega masse.)

Her er bildet som ødela alt. Er vell ikke så ille?

Lykke!

I dag er det stor glede i hjemmet hos oss! Endelig er januar ferdig og vi kan se framover mot den lysere tiden. Jule tristheten er nesten over, og den siste nissen er pakka ned. Juletyven klarte ikke å stjele alt av pynten våres :) Desverre har det blitt lite blogging de siste to ukene, men det har med det å gjøre at vi har hatt storfint besøk av Kentas bror Raymond. Han kom med ilbud fra Ørlandet litt ut av det blå, men koselig likevel! Han er ikke av den typen som sier ifra i god tid. Han trengte bare å komme seg avgårde litt, sa han. Han var så skuffa over mgp på Ørlandet som ikke ville bruke han som pauseinnslag. I hele høst har han øvd seg på  "London bridge..." på orgel, med kun ett mål for øyet sitt. Han ville virkelig være med på pauseinnslaget. Desverre sa NRK nei. Han ga seg ikke, og tok med seg bordorgelet den kvelden mgp var, og satte seg utenfor hallen og spilte slik at det kansje kunne høres under sendinga. Det endte med at han ble vist bort fra området. Så det var en litt molfonken bror som kom til oss med en hale mellom beina. Da var det godt å kunne muntre han opp litt med min spesial taco! Vi er jo glad i å gjøre ting enkelt, så tacoen vår er kunn skjell med kjøttdeig stekt med tacockrydder og rømme. Kjempe godt! For mye grønnsaker og sånt ødelegger smaken, blir litt vassent i våres ganer. Heldigvis likte Raymond det også, og de neste 14 dagene var han blid som sola. Enda bedre ble det da Plummbo vant finalen i Gram Prix forrige helg. Vi jubla alle mann. En kan si mye rart om at Plummbo synger om Møkkamann, men gode artister er de! Skikkelig fengende musikk! Så alt i alt var det en meget lykkelig Raymond som returnerte til mor på Ørlandet. Vi som er igjen i Moss har enda mer enn Plummbo å glede oss over nå: om 14 dager reiser vi til Kanariaøyene på vår årlige Sydentur. Det beste er at Kitty kanskje blir med også. Etter at hun begynte på lavkarbo etter jul har hun nesten gått ned 2 kilo, og gleder seg til å vise seg fram på stranda igjen. Mjau! Vi har bestillt uspesifisert reise, men er sikre på at vi får flott hotell denne gangen etter noen uheldige opphold tidligere. Vi får krysse med fingrene! Kos dere kjære venner, snart kommer det mer på bloggen dere kan kose dere med!
L&K

Tyvendedagen

Kjære lesere.
Ja i dag er det ikke bare fredag den 13., det er i tillegg den skumle tyvendedagen, som vi alle frykter. Jeg har vært sengeliggende i hele dag.. Orker ikke å snakke mer om det!!

Nå er Kent på stasjonen for å hente Raymond, han skal bo hos oss i to uker, godt med besøk nå. Raymond er veldig hyggelig, men jeg har mistanke at han ikke er riktig like vel bevart som oss, men jeg bryr meg ikke om at folk har mere plass i håndbagasjen enn meg selv. Som Ibsen så fint sier det;  "Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urettferdighet som rammer alle andre enn deg selv". Det er en dyp tekst, som jeg mener sier
ganske mye.




Nå skal jeg lage jule vafler, vi trøster oss alltid med det tyvendedagen.

Kos dere videre!

Mange klemmer.

Trettende juledag

Hei kjære venner der ute! Nå er det en stund siden vi har skrevet et innlegg her på bloggen vår, men det er det en har gode grunner til. Hvert år når romjula nærmer seg slutten, blir vi litt tunge i sinnet. Jula er jo vår favoritt julehøytid, da inviterer vi venner på besøk, vi pynter og vi hygger oss. Etterpå blir det liksom så tomt. Hva skal en glede seg til da? Vi synes ikke engang nyttårssaften er noe særlig. Kent er redd raketter etter at Raymond skremte han med kineserputter i barndommen, og Liz-Marit liker ikke kalkun. Så det er ingen dag for oss! Aller verst er det likevel den trettende juledag. Som navnet sier er ikke dette bare årets mørkeste dag, men også den dagen vi er trettest og mest sliten. Da skal all jule pynten ryddes bort, og det fine juletreet vårt settes på loftet. Den eneste julepynten vi lar stå igjen, er svartnissen vår.

 Den markerer slutten på den fine tida, og den får stå til tyvende juledag. "Tyvendedagen, da kommer juletyven og stjæler med seg jula" brukte mora til Liz-Marit å si. Uff og uff. Heldigvis er det ikke engang et år til neste jul! En får prøve å tenne lyset i tunnellen. Vi har andre ting å glede oss over også. I februar reiser vi nemlig til Gran Canaria igjen for å slikke på sola. Det blir bra og et skikkelig lyspunkt! I tillegg fikk vi gode nyheter fra Kitty, avføringsprøven var fin den. Først hadde hun løs mage, deretter ble hun veldig forstoppa. Det viste seg at det var et kalkunbein som hadde kilt seg fast. Det førte til endetarmsspreng, eller "rævsprekk" som Kitty kalte det selv. Allikevel har legen anbefalt henne å gå ned noen kilo, så nå skal hun på lavkarbo. Det blir spennende å følge med på! Vi prøver å få henne til å blogge litt også, vi er spent på om hun tar sjansen. Vi vet hun har mye å komme med.

Nei, nå er det på tide å hvile litt. Å blogge hjalp faktisk på det dårlige humøret. Kos dere alle sammen selv om jula er over og sola er snudd! Koz og klemz!

Expressbusstur avlyst.

Kjære alle lesere.
I dag skulle vi ha vært på expressbussen, men pga den korrupte stormen måtte vi la dette være.. Hvorfor må folk være så onde nå som det er jul? Mor/ svigermor ble veldig skuffet, og Raymond fikk en brist på stemmebåndet da Kent fortalte ham den triste nyheten. Som vi har fortalt dere før, er Raymond veldig flink med orgel. Han skulle overraske oss med en ny flott melodi han har lært seg nå, men på grunn av dette måtte han spille for oss over telefonen. Han spilte London bridge. Den er så utrolig fin og hyggelig, vi fikk tårer i øynene begge to.
Kitty ble veldig glad da vi ga henne konfektesken i dag, det var nesten som om at nisse knusingen aldri hadde skjedd. Hun hadde limt sammen hodet til stor nissen, med unntak av noen skår her og der, ble i alle fall bak hodet nesten som før. Kent sier han er litt bekymra for Kitty likevel, hun har nesten ikke spist av julekakene sine de siste to dagene. Jeg tror nok ikke at dette er så alvorlig som han skal ha det til, jeg tok nemlig en kikk i kjøleskapet hennes i dag, og hele waleskringla jeg hadde bakt til henne var borte, he he, den er veldig god!
I morgen skal vi bli med Kitty på sykehuset. Hun har vært plaget av løs mage en god stund, så i morgen skal hun ta noen avføringsprøver. Kitty synes dette er pinlig, men det synes ikke vi i det hele tatt. Det er helt vanlig at man må gjøre sånne ting noen ganger, det kan skje selv den som er den aller beste av oss. Etter dette skal vi på restaurant og feire at vi er ferdige, Kitty skal få bestemme hvor.

Vi håper dere er i jule stemning fremdeles.

God jul!

U-vær

Som tradisjonen er tro fikk vi et ordentlig jule u-vær i år også. Nå vet vi godt at vi bor i Moss og at u-været skulle slå hardest til på nordøst-landet, men jaggu har vi ikke fått en smakebit av stormen Rigmor her også! Det blåser ganske friskt rundt veggen her, og det er regn i lufta. Vi fikk en telefon fra vår gode venninne Kitty tidligere i kveld, og hun hadde fått jule humøret ødelagt da to av hagenissene hennes hadde velta. Den ene hadde fått en stor sprekk mens den andre mista huet. Så lei seg har vi ikke hørt Kitty siden Roald dro for tre år siden. Vi har derfor bestemt oss for å gå juledagsbukk til henne i morgen, og ta med ei stor eske Kong Haakon som hu er så glad i. Håper humøret stiger noen trinn da! Som nevnt før, er jo glede det viktigste i jula, så vi vil gjøre alt for å få Kitty på foten igjen. Vi forbanner u-været men beholder humøret :) Nå er det noe merkelig med sånt julevær. Vi er ikke av dem som tror så mye på klimaforandringene, vi tror mer at dette er menneskeskapt. Det er sikkert noen luringer i forsikringsbranchen som vet å sko seg når været blir dårlig, og som lurer oss til å tro at det er verre enn de er. Da blir det jo på en måte menneskapt da. Heldigvis lar ikke vi oss bli lurt! Det håper ikke vi at dere blir heller, kjære venner. Fortsett og nyt julen og vær glade! Litt regn og litt u-vær gjør ikke at vi får sure minner, langt der i fra! Kos dere. Julekramis fra oss i Moss!